Uvdal stavkirke
Da Uvdal stavkirke stod ferdig i 1168 hadde den et skip som var ca. 5 meter bredt og 6 meter langt. Dette skipet er det eneste bevarte bygningsledd av den opprinnelige kirken. Det er rimelig å tro at kirkeskipets utvidelse mot vest har funnet sted en gang før 1350, da svartedauden herjet landet. Rundt 1760 ble kirken bordkledd utvendig, og siste ombygging skjedde i 1819 da et nytt sakristi ble lagt til nord for skip og kor. Her kunne presten forberede seg og her var skriftestolen sin plass, hvor presten kunne motta menigheten til skrifte.

Kirken er svært rik på dekor, og er helt unik på både rosemaling og treskjæring. Den originale dekorasjonsmalingen vises fremdeles på vegger og tak, og det meste av interiøret fra 1600 og 1700-tallet er blitt bevart. Uvdal stavkirke er derfor en av landets mest innholdsrike og interessante bygdekirker, og den gir en rik opplevelse av hvordan tidligere generasjoners kirker har sett ut.

De store samfunnsomveltningene som satte inn her i landet i 1800-årene, stillet nye krav til kirkene. Mange gamle kirker ble derfor revet til fordel for nye kirkebygg, men i Uvdal ble det bygget en ny kirke i tillegg til den gamle. Uvdal stavkirke ble derfor overlatt til Foreningen til norske Fortisminnesmerkes Bevaring i 1898 på det vilkår at den skulle bevares på stedet.

I 1978 ble det foretatt utgravninger under Uvdal stavkirke. Etter hvert som innredning og gulv ble tatt ut og jordmassene under gulvet ble fjernet, ga bygningen litt etter litt fra seg opplysninger både om sin egen historie og om den menighet som har hatt sin gang i kirken i mange generasjoner. Etter gammel skikk her i landet hadde presten rett til gravplass i kirken, mens andre måtte kjøpe seg slik rett. Som rimelig er har menigheten mislikt denne ordningen, og i 1805 kom forbudet mot å gravlegge  under kirkenes gulv. Den tørre auren som Uvdal kirke ligger på har gjort at skjelettene, og delvis også kistene, har holdt seg ganske bra. I andre deler av landet var det vanlig å legge de døde i kiste uansett om de ble gravlagt på kirkegården eller under kirkegulvet. Under gulvene i Uvdal kirke var det imidlertid påfallende mange graver uten kiste. Etter størrelsen av gravene å dømme må mange av de døde som er blitt gravlagt under gulvene i Uvdal kirke ha vært spedbarn. Det er mulig at dette er dødfødte barn, som de pårørende på denne måten har fått anbragt i kristen jord. Lignende praksis kjennes fra mange deler av landet, og har nok oppstått fordi kirken ikke har hatt bestemmelser om begravelse av dødfødte barn.

 
Artikkelarkiv
 

 

Dette nettstedet eies av Numedalskommunene: Nore og UvdalRollag og Flesberg.
Ansvarlig redaktør: Hans Henrik Thune Tlf.: 31 02 30 00
Redaktør: Gudveig Førle Tlf. 41001033
Webmaster Numedalsnett AS